Mekanikken

 

Regulering

Regulering (justering) av piano- og flygelmekanikk. Hensikten er i tillegg til at alt skal «virke», at pianisten har så stor grad av forutsigbarhet som mulig. Først da har pianisten kontroll.

 

Klaviaturet

Det er viktig at klaviaturet er jevnt, med samme spilledybde over det hele, samt at spilledybden står i forhold til mekanikkens justeringer ellers. Alt henger sammen som et interaktivt hele.

 

Hamrene

Det er hamrene som setter strengene i sving, slik at det blir toner og klang. Derfor er det helt avgjørende at disse har den riktige grad av elastisitet, spenst,  fasthet og form. Dette kan bearbeides, og den prosessen kalles intonasjon.

 

Intonasjon

Tonevolum: Det er viktig at pianoet/flygelet har en fin utvikling av dynamikken fra pianissimo til fortissimo. Forte eller mezzoforte må ikke komme for lett. I så fall blir tonen skarp og gjerne tynn også. Ofte kan det føre til at instrumentet kjennes for lettspilt ut. Hvis ff sitter for dypt inne, så kjennes spillearten for tung ut. Dette fordi man da må bruke mye kraft for å få ut noe, osv….

 

Sang eller tonelengde: Vel-balanserte hamrer får pianoet til å «synge». Ikke bare er det viktig at hamrene er balanserte fra pp til ff, men også at de treffer hver av de tre strengene på hver enkelte tone helt samtidig. Dette slipes til med sandpapir individuelt på hver hammer.

 

Det er vanlig at intonering utføres ved hjelp av nåler. På billige pianoer, brukes ofte  alternative metoder som er raskere. Hva som er best, avgjøres i hvert enkelt tilfelle – og alltid i enighet med kunden (!).

 

Demperne

For at ikke strengene skal synge hele tiden, så dempes de med såkalte demperhoder med filt: puter, klammere, kiler og splitter. Disse (demperne) reguleres slik at de løfter helt samtidig når høyrepedalen brukes. Ujusterte dempere avsløres ofte når pedalen slippes langsomt opp igjen. Da dempes noen toner før de andre. Dette kan være svært sjenerende.

 

Demperne har også en funksjon som kalles «halvgang». Dette betyr at når fingeren trykker ned en tangent, skal demperen starte å løfte fra strengen når fingeren har kommet halvveis ned. Måten vi sikter dette inn på, er ved å se på hammerens bevegelse. Det er mer nøyaktig. Halvveis framme mot strengen og demperen skal starte å løfte.

 

Forskjellene på piano og flygel

Den viktigste forskjellen er mekanikken. Pianomekanikken er stående, mens flygelmekanikken er liggende.

 

 

Pianomekanikken

Det er av stor betydning av pianomekanikken har den rette kontakten med klaviaturet. Det må ikke være dødgang («luft») mellom klaviaturet og mekanikken. Hamrene må ha rette avstanden fra strengene, utløsing av hamrene og fangingen av disse må være innenfor normene.  Er dette regulert riktig inn, så kan et piano være en ren fornøyelse å spille på. I likhet med flyglene, så må også pianoets spilleart gi den nødvendige graden av forutsigbarhet for pianisten. En velregulert kan motvirke at pianoet er tungt å spille på.

 

Flygelmekanikken

Det er langt flere muligheter med en flygelmekanikk hva regulering og nøyaktighet angår. Dette skyldes av flygelmekanikken har fordel av tyngdekraften. Flygelmekanikken har dessuten en dobbel repetisjonsfunksjon, som muliggjør nytt anslag med full kontroll uten at tangenten må løftes helt opp igjen først.

Flygelet har lange strenger og stor klangbunn. Dette resulterer i stor og kraftig klang. Pianoet har fire hjørner, noe som kan skape problemer i forhold til stemming hvis det for eksempel må flyttes ut fra veggen, eller flyttes på på en sene. Flygelet har tre bein. Derfor kan de trilles uten at dette innvirker på stemmingen.

 

Den interaktive flygelmekanikken

Jeg liker å si at pianister og pianoteknikere lytter med fingrene likeså vel som med ørene. Ikke sjelden kan pianisten si at «fingeren/tangenten slår ned i en hard bunn», for eksempel. Det kjennes ubehagelig ut under fingertuppen. Men sannheten er som regel at forklaringen ligger helt andre steder. Det kan skyldes enten at hammeren er for hard, at for eksempel  mf kommer for lett, eller at mekanikken «frigjøres» fra tangentens spilledybde for tidlig, eller en kombinasjon av disse forholdene. Det blir som å slå i løse luften uten motstand.

 

Noen prøver til og med å skifte til mykere filt under tangentene. Dette hjelper ikke. Regulere, intonere eller i verste fall bytte hammer er det eneste som fører fram.

 

Selv om hammeren ikke føres fysisk med fingeren (mekanikken) helt fram til strengen, men bare «slynges» de siste 2 millimeter, så ordner hjernen det slik at fingeren tror at underlaget er hardt – fordi tonen høres hard ut. På samme måten virker rommets akustikk inn. Man kan si at flygelet (pianoet) er en del av rommet, eller at rommet er en del av instrumentet! Et instrument som høres dårlig ut i ett rom, kan høres bra ut i et annet rom, osv…

 

Pianisten (den som spiller) er også en del av helheten. Hvis anslaget er av det stive slaget, eller at muskelbruken er for rå, så brytes en sirkel, på en måte. En slik pianist får ikke det fulle utbytte av en velregulert mekanikk